Jeg har drevet Kundaliniyoga Bergen siden 2014, og vinteren 2016 flyttet vi inn i egne lokaler. Jeg var nyutdannet lærer, og det kjentes spennende å få begynne å spre en yogaform som ingen andre i mils omkrets kunne tilby. Etter noen år var jeg imidlertid lei av å formidle yoga midt inne mellom støyen og eksosen fra bilverksteder og lastebilkontrollører, og mange små episoder i nærmiljøet gjorde Universets tale tydelig: Time to move on!

Men hvor skulle jeg flytte? Jeg leitet og leitet, men fant liksom ikke noe…

Det var først da jeg ga fullstendig slipp på det gamle senteret og stuet matter og gonger inn i kjelleren hjemme at det skjedde noe. Da sendte Universet meg av gårde til kinesiologen min. Min datter trengte en behandling, og selv om kinesiologen ikke hadde ledige timer, ordnet Universet opp slik at hun likevel kom til. Jeg var med inn under behandlingen, og kinesiologen spurte med ett «Hvordan går det med yogaen da?» Jeg svarte som sant var at jeg ikke lenger hadde et senter, men at jeg var på utkikk etter nye lokaler. «Men det er ledige lokaler her i huset! Ring eieren og hils fra meg!» kom det spontant fra henne.